ID: passord:
Hovedbilde for nyhet
Av Øyvind Hegle 01.04.10
Sist endret 02.04.10, kl 01.30 av Øyvind Hegle

Storsteinhola fortsetter


I 2008 var en gjeng Drauger for første gang i Storsteinhola i Kjøpsvik (se tidligere artikkel) og måtte avslutte utforskningen i en gang som fortsatte. Her er fortsettelsen:


Hvordan i huleste skal vi komme ned her?? tenker jeg, jeg står på toppen av en 3 meter høy loddrett grus-skrent. Men ned skal vi, for under oss fortsetter grotta, vi er ferdige med de store hallene og har kommet tilbake til bekken og det vanlige tverrsnittet, 2-4 meter høy og 2-3 meter bred. Med enkelte kommentarer som ikke egner seg på trykk kommer vi oss ned alle tre, om enn ikke så elegant. Det er viktigere å berge tørrdrakt og føtter, skader du deg her er det langt å komme seg ut
Vi går med vann opp på lårene videre, 10 meter, 20 meter, vi må da snart nærme oss Ku-hola, sammenrasningen som vannet går inn i. 10 meter lengre fremme er det stopp. Gangen svinger til venstre og bratt nedover under vann. Rune tar frem dykkemasken og ser hvor gangen går, er det en liten vannlås vi kan dukke oss gjennom eller.. Men det vi ser er en fin rund gang som går ned 2-3 meter før den svinger til høyre igjen. Og jeg tenker på det som ble sagt rundt bålet i Plura, forskjellen på en tørrgrotter og en grottedykker er at en tørrgrotter kommer til en vannlås og tenker, shit, her kommer jeg ikke videre. En grottedykker tenker, her starter den ordentlige grotta, håper den går kjempelangt, så jeg får dykket mest mulig.
Men akkurat i dag føler jeg meg som en tørrgrotter, det blir langt å dra dykkeutstyr hit inn for å komme videre. Men videre skal vi!











Innsiden av vannlås 1











På vei inn i det ukjente

Nesten et år har gått siden den første turen vår og det nærmet seg høst og grottedykkesesong igjen. Vi prøvde å forberede oss så godt som mulig, men spørsmålene vi satt igjen med etter 2008-turen var mange: Hvor langt går den tørre gangen? Kommer vi til å finne store saler, slik som i den kjente delen av Storsteinhola? Hvordan skal vi få med oss utstyr til oppmåling av tørrgrotta? Kommer vi til å finne forbindelsen gjennom til Ku-hola? Kommer vi til å trenge klatreutstyr? Mange løsninger ble valgt og forkastet, men det viktigste var at vi besluttet hva målet for 2009 skulle være: Vi skulle på tur og ha det gøy.

Tommy måtte dessverre melde frafall, han klarte ikke å komme seg løs fra jobben, mumlet noe om møter med ministre og andre ubetydelige ting. Har sjelden sett Tommy så skuffa….

Etter litt frem og tilbake klarte vi å rekrutere en sherpa fra bartebyen, og vi var atter 4 musketerer på tur, Robert, Rune, Sivert og undertegnede.

Morten og Lisa (se første artikkel)var gjestfriheten selv og inviterte oss til å bo hos dem. Og disket opp med alt man kan ønske seg av fast og flytende føde.
Men, tilbake til dykkingen:
Målet for første dykkedag var å få inn 3 sett med utstyr til kulpen. Og når vi var så godt i gang, dykket vi gjennom vannlåsen og begynte utforskningen av den tørre grotta igjen. Rune og jeg nikket igjenkjennende etter hvert som vi kom innover, men for Robert var det første tur.
Linepilen hang i taket der vi hadde etterlatt den, fra nå av var vi på jomfruelig grunn. Ikke langt fra linepila, kom vi til et veiskille. Gangen med bekken fortsatte rett fram, men ble trangere og lavere. Til høyre gikk det en tørr fin gang, og vi valgte den. Har du noen gang prøvd å gå på huk i tørrdrakt og vams i et 1,2 meters rør som er kledd med sandpapir? Dette sliter på utstyret! Langt om lenge kom vi til et nytt vegskille, men da var alle så svette og slitne at det ble erklært 10 min pause. Det dampet godt opp av halstetningen…
Gangen delte seg i tre og vi måtte bestemme oss for hvilken gang vi skulle velge. Midt oppe i denne demokratiske prosessen så jeg mitt snitt til å jukse og smatt inn i gangen som gikk oppover. Og etter 5 meter forsvant lyset mitt i et stort rom…. Vi hadde funnet en stor hall!


























Her var den store hallen som Ulv hadde forutsett at vi ville finne. Vi har kommet opp i gulvet midt i hallen og den fortsetter i begge retninger. En stund står vi bare stille og lyser rundt oss, før utforskertrangen igjen tar over. Vi hører bruset fra bekken og følger lyden. Det er noe helt annet å gå i en tørrgrotte ingen har vært i før, man må finne veien selv og vurdere sikkerheten. Ligger denne steinen godt? Er denne steinrøysa rasfarlig? Heldigvis overvinner eventyrlysten fornuften og vi går, kryper og klatrer videre. Nå har vi tatt igjen bekken, den ligger under oss. Vi må bare ned en loddrett grusbakke først.











Oppmåling

På returen for å hente utstyret for oppmålingen, utforsker vi den store hallen litt mer. Å ta seg frem i selve hallen finner vi for farlig. Hallen deles av en bratt grus-skrent med noen digre steinblokker på toppen. Men vi finner et sideløp som fører oss forbi grus-skrenten og inn i en lettre farbar del av hallen. Og hva finner vi i enden av hallen? Jo, en forbindelse til gangen med bekken som vi har gått rett forbi når vi var på tur innover.
Resten av dagen går med på å måle opp de første 250 metrene av tørrgrotta. Sist vi var her hadde vi bare et biltema-kompass og en linespole å måle med. Nå har vi speilkompass og laseravstansmåler.
Det er en sliten gjeng som kommer ut av grotta den kvelden, hele dagen har gått med.

Neste dag er det oppmåling igjen, hovedlina inn til vannlås nr 2 er nå målt opp + noen sideganger. Vi bestemmer oss for å ta med ut alt oppmålings-utstyret og bruke neste dag til mer fotografering. Det skal vise seg å være en klok beslutning..
Vi får oss en god latter når Rune skal gå ned med en ryggsekk full av tomme colaflasker. Neste gang: ta av korkene :)














Avslapping på stranda....

Neste dag er det en sliten gjeng som starter. Vi diskuterer hva vi skal gjøre, undertegnede benytter sin forkjølelse til å unndra seg dykking denne dagen. Men vi må uansett hente utstyret som ligger inne ved kulpen.
På vei ned mot kulpen hører vi bruset av bekken mye høyere enn i går… Vannet har steget 50 cm siden i går. Og stiger fortsatt. Og elvebredden som vi la fra oss utstyret på, finnes ikke lengre… Her gjelder det å kjappe seg! Rune og Robert for på seg tørrdraktene og begynner å lete utstyr, etter mye banning og litt flaks er tapet: en flaske med ventiler, et sett abc, en computer + noe småtteri. Det kunne vært verre… Nå har vi enda en grunn til å komme tilbake! Og en erfaring rikere.















Tusen takk til Ulv Holdby som inviterte Norges Grottedykkerforbund.
Tusen takk til Vebjørn og Sigurd som ville ha med trønderbataljon på tur. (Nå vet de bedre…;)
Tusen takk til NorCem for at vi fikk komme inn i grotta.
TUSEN TAKK til Morten og Lisa for all hjelp, bæring og gjestfrihet!!!
Tusen takk til alle som var med
Tusen takk til deg som orker å lese alle takkene mine.
Øyvind Hegle